Ole Nyfløt

Ole Nyfløt, tidligere lagdommer og advokat med møterett for Høyesterett, måtte 4 januar 2023 gi etter for langvarig sykdom, 76 år gammel. Ole spente over et vidt register. Han var en dyktig forretningsadvokat, utga juridiske fagbøker, var sekretær for en NOU, redigerte domssamlingen Rettens Gang, underviste i juss på universitetet, skrev advokatbladets fagsider JusNytt og utga i noen år Skatten min, en populær veileder til selvangivelsen. Han var lenge partner i advokatfirmaet Elde & Co, men gikk senere til Borgarting Lagmannsrett som lagdommer. En jobb han både likte svært godt og ble høyt verdsatt for, og der spørsmålet ikke var hva klienter ønsket, men det jussen ga som konklusjon. Han var en svært respektert mann, både faglig og privat.

Ole lærte å meditere i AMS tidlig på 1970-tallet og tilhørte den tidlige generasjon av kurslærere som bidro til loppemarkedene. Han har i årtier undervist i meditasjon og på andre måter bidratt til Acems arbeid. 

Han fikk to døtre, Liv Irene og Ina, som ga ham seks barnebarn. Han var stolt og glad for sin
familie og de i ham. Familien og venner satte stor pris på hans varme omtanke og iboende vennlige vesen. Og han var så heldig i sin seniorfase å få sin kjæreste Nina, som har vært en lojal og hengiven støtte også i tiden etter at Ole ble alvorlig syk.

Ole var en virkelig «stayer» og gikk i mer enn en forstand for de lange distanser. I tillegg til et
sterkt meditativt engasjement i Acem der han mediterte og underviste i meditasjon i årtier og musikalske og kunstneriske interesser, kom langdistanseløping. I 40- og 50-årene fant Ole ut av det var morsomt å løpe langt, og ikke bare litt langt, men veldig langt. På sitt mest intense tror jeg Ole løp 5-6 maratoner i året, og hadde over 20 maratoner på sin merittliste, hvorav to ganger NY maraton.

Som venner og kolleger verdsatte vi ham lik familien, som den pålitelige, morsomme og
begavede personen han var: en god mann.

Ole Gjems-Onstad
Dag Hol
Eirik Jensen

Acem Senior

Acem Senior avholdt søndag 29. januar 2023 en Meditativ Avskjed for Ole Nyfløt med en times meditasjon og deretter deling av minner om Ole fra meditasjonen.  Her er bilder fra arrangementet.

Tom Petschau Steidel

Moderator Tom Petschau Steidel døde plutselig og uventet natt til 22. november 2022 av hjertesvikt, bare 60 år gammel.

Tom lærte Acem-meditasjon i 2012 etter å ha deltatt på kommunikasjonskurs og fått sansen for det Acem hadde å tilby der. Flere i hans nære og fjerne familie lærte også å meditere, ikke minst hans tvillingdøtre Jennie og Betina, som har deltatt på både komm og ung-retrett. Tom tok moderatorutdannelsen i 2016-2017 og har vært sentral i Acem-arbeidet i Asker, med både grunnkurs, M1 og M2. Da Liv og Fredrik Ruud pensjonerte seg fra Acem-arbeidet der høsten 2021, og Kamilla Hoset tok over, var Tom en viktig støttespiller.

Tom var en meget omgjengelig og hyggelig person, som det var godt å være i nærheten av. Han hadde et stort hjerte for Acem og var en sentral person i Asker-miljøet. Han var nå i full gang med videreutdannelse til kurslærer, men ble altså stoppet midt i svevet. Det er svært trist at Tom skulle gå fra oss så tidlig, og vi føler med familien – tre døtre og en sønn, samt hans fraseparerte kone.

Tom ble bisatt fra Asker kapell torsdag 8. desember kl.12.

Kari Fjeld

Kari Thoresen Fjeld født 13. november 1934 døde på Lillehammer Helsehus 18. oktober 2022.

Kari var et godt og varmt menneske som fulgte Acem fra sin begynnelse. Hun etterlater de beste minner. Hun var gift med gullsmed Per Gunnar Fjeld. På sine eldre dager bosatte de seg på Fåberg der hun var oppvokst og hadde familie.

Kari Fjeld ble begravet ved Fåberg kirke onsdag 2. november kl.10.30.

Reidar Sæther

Reidar Sæther født 20. mai 1943 og døde 10. mai 2022.  

Han var medlem av Acem Senior siden starten i 2015. I 2005 var han med på tur til India med Acem Travels.

Reidar Sæther ble bisatt fra Haslum krematorium tirsdag 24. mai kl.11.30.

Jørn Bakken

Jørn Bakken født 23. februar 1951 og døde tirsdag 2. februar 2021.  Han led av Parkinsons sykdom.

Han var medlem av Acem Senior siden starten i 2015, og som tidligere kurslærer var vi mange som satte pris på og husket ham.

Jørn ble bisatt onsdag 17. februar 2021.

Rolf Brandrud

Nekrolog i Aftenposten 13. januar 2021

Rolf Brandrud født 9. mars 1950 døde 30. desember 2020 på Ullevål sykehus, 70 år gammel, med nærmeste familie rundt seg. Døden kom uventet, men uten mye lidelse. Derimot var dødsfallet et sjokk for hans to døtre, samboer og hans mange gode venner. Rolf gledet seg til sitt første barnebarn om få måneder, men den gleden ble ham ikke forunt.

Etter hovedfag i nordiske språk og litteratur hadde Rolf en lang karriere i NRK. Der var han blant annet redaksjonssjef, bokanmelder, bidro til NRKs internettstrategi og ledet tre årlige mediekonferanser, herunder Radiodays Europe.

Som 20-åring lærte Rolf Acem-meditasjon. Han gikk tidlig inn i organisasjonen og ble raskt en sentral leder og underviser. Dødsfallet avsluttet brått et 50-årig langt engasjement. Mange varme reaksjoner på Rolfs død avspeiler hans bidrag i oppbygningen av Acem som internasjonal organisasjon. Ikke minst i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og USA minnes mediterende Rolfs lyse og lekende sinn, evne til innlevelse og kreative initiativ.

Rolfs bidrag til norsk kulturliv omfattet blant annet bøker om Mikkjel Fønhus og en samlet utgave av hans skrifter. Rolf bidro også til Acems kulturtidsskrift Dyade. På 1980-tallet organiserte han en rekke enestående kulturseminarer i Acem-regi med blant annet Salman Rushdie og nobelprisvinner Isaac Singer på et tidspunkt hvor de satte dagsorden.

Rolf likte å orientere seg i nye bøker, tanker og trender. Som anmelder var han ikke primært opptatt av om en bok var god eller dårlig, men om den talte til noe i ham. Slik var Rolf også i forhold til medmennesker, ikke dømmende, men genuint interessert.

Hans død har frembrakt noe av det beste man kan etterlatte seg: Takknemlige minner for hans mange bidrag til familie, Acem og samfunn.

Av Eva Skaar, Halvor Eifring, Ole Gjems-Onstad og Are Holen

Minneord ved Acems stifter Are Holen i Acemmagasinet nr 2 2021

Kontakten med Rolf var alltid preget av noe lyst, varmt og vennlig. Han var en interessert og engasjert person, en god lytter, kunnskapsrik og spennende samtalepartner. Sosialt etterlot han seg lite rester, men mye god stemning.

Han lærte å meditere i september 1970. Da var han 20 år gammel, en våken og følsom ung mann fra landet med briller. Raskt grep han essensen av vår meditasjon. Akkurat da studerte vi i samme bygg på Blindern. En dag traff jeg ham tilfeldig. Vi kom i prat. Det skulle bli begynnelsen på et langt og godt vennskap og et omfattende felles engasjement i Acem.

Han studerte sosiologi, senere historie, og tok mellomfag og hovedfag i nordisk språk og litteratur. Han var begavet, filolog av hjerte, sinn og lynne. Som eksempel nevnes at han underveis i studietiden redigerte hele 12 bind for Aschehoug Forlag med nye romaner og fortellinger funnet etter forfatteren Mikkjel Fønhus. Etter endt studium skrev Rolf den mest omfattende biografien om Fønhus som til nå finnes. Ut fra dens bredde og dybde kunne den godt vært en doktoravhandling.

Bøkene til Fønhus omhandlet uberørt natur, utemmede naturkrefter; de vekket fornemmelsen av en annen dimensjon ved tilværelsen enn urbanlivets hektiske mangfold. Det var et eget sus i bøkene hans fra Trollelgens rike og Det skriker fra Kverrvilljuvet, tittelord hentet fra bøkene hans. De talte til noe i Rolf.

Litteratur var viktig for Rolf. Uansett hvordan man følger linjene i hans liv, ender man i litteratur og reflekterende perspektiver. Tidlig som student var han medlem av Studentersamfundets bokutvalg. En nær slektning av Rolf, John Brandrud, filolog og motstandsmann under krigen, var overbibliotekar ved universitetsbiblioteket, først i Bergen, senere i Oslo. Senere ble han statsstipendiat.

Da Rolf fant sin svenske ektefelle, Anna von Sydow, mor til hans to døtre, Klara og Lovisa, viste det seg at Annas far var sjef for universitetsbiblioteket ved Uppsala Universitet. En del år etter skilsmissen fra Anna innledet Rolf et nytt forhold og ble etter hvert samboer med Martina Gaux, forskningsbibliotekar og forfatter. Hun har utgitt syv ungdomsromaner og tre teaterstykker fremført i Oslo.

Rolf vokste opp i Brumunddal. Her gikk han på folkeskolen, realskolen og gymnaset fra 1957 til 1970, men med ett unntak. Det var året 1967-68, som han tilbrakte i Seattle hos familien til farens fetter, Harold Brandrud; han drev en møbelbedrift. Hjemme i Brumunddal var faren kontorsjef på trelastbedriften Berger Langmoen as, særlig kjent for sin parkett. Moren var hjemmeværende og aktiv som leder av Hedmark Husmorlag.

Rolf var knyttet til Brumunddal og til slekten på Hadeland og Hedmarken. I denne interessen gjenkjente man noen undertoner fra Fønhus. I den første halvdel av 1900-tallet sto ulike tenkesett opp mot hverandre, mellom det tradisjonelle agrarsamfunnet og den urbane fremveksten i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Noe av dette fantes også i motsetningene mellom mors- og farssiden av slekten hans. De sto på hver sin side av skillelinjene. Denne spenningen opptok Rolf. I årevis tenkte Rolf på å arbeide med en slektsroman om stoffet, men den skulle aldri se dagens lys.

Rolf lærte altså å meditere i 1970. Han ble kurslærer i Acem i 1973 og meditasjonslærer i 1975 og senere preseptor. Om høsten året 1975, var han i et halvår reisesekretær for Acem med hele Norge som arbeidsfelt. Rolf var dessuten redaktør og bidragsyter til Acems kulturtidsskrift, Dyade, fra 1990 frem til nå. Siste år sto han for to utgaver av tidsskriftet.

På 1980-tallet var han primus motor for Acems spennende kulturseminarer på vårt Skaugumåsen kultursenter. Dit fikk han Salman Rushdie fra England før han ble verdenskjent. Han fikk over nobelprisvinneren Isaac Singer fra USA, Siegfried Lenz fra Tyskland, Göran Tunström og Torgny Lindgren fra Sverige, Poul Behrendt fra Danmark, Stein Mehren og Tor Edvin Dahl fra Norge – for å nevne bare noen.

I flere år var Rolf dessuten leder av sommerretrettene for Acem Ung, hvor han bl. a. drev lederopplæring og sikret ettervekst i organisasjonen. Som meditasjonslærer var han i flere år faglig ansvarlig for utviklingen av Acem Danmark og deretter Acem Sverige, senere hjalp han med etableringen av Acem Tyskland. Han arbeidet også i flere runder med Acem i Holland og USA. Hvor enn han var, ble han verdsatt for sitt engasjement og sin empatiske evne. Straks hans død ble kjent, strømmet det inn lovprisninger om Rolf og utsagn om hva han hadde betydd for mange – både personlig og i det meditasjonsfaglige arbeidet. Godordene kom fra et stort antall enkeltpersoner i Acem både fra Sverige, Danmark, Tyskland, Holland og USA.

Praktisering av Acem-meditasjon over tid kan bringe en person i kontakt med sine formende erfaringer, ufullstendige sider ved personligheten eller livsutfoldelsen. Det kan vekke ønsker om en videre eksistensiell modning. Rolf var en god og innlevende meditasjonsveileder i denne sammenheng.

Gjennom hans og manges arbeid med mediterende i Tyskland ble det tydelig at krigen fortsatt var en uerkjent, aktiv kraft i mange tyske menneskers psykologi og livsretning – selv om de ikke hadde opplevd krigen, slik deres foreldre hadde. På Rolfs initiativ ble slike meditasjonserfaringer hos etterkrigsgenerasjonen samlet og analysert i et Dyadenummer. Nummeret ble også oversatt til tysk. Det bar navnet «Tyske tårer» eller «Deutsche Tränen». I tillegg innledet han samarbeid med den tyske forfatterinnen Sabine Bode, som noe før hadde utgitt bok om samme emne, den tause etterkrigsgenerasjonens lidelser. Hun lærte å meditere, og sammen med Rolf holdt hun møter om emnet. De trakk fulle hus i Tyskland.

Det var alltid en fornøyelse å komme til Rolf med en tekst, noe man hadde lest eller selv hadde skrevet. Han hadde rikelig med assosiasjoner, verdifulle fakta, og interessante referanser å tilføye. Han så raskt sentrale linjer i stoffet og ga gode, innsiktsfulle kommentarer. Selv leste han mye, fulgte med på kulturstrømninger og hadde god teft for hva som var i ferd med å bli sentralt i samtiden, men ikke så gjerne alltid det mest politisk korrekte.

Rolf ble ansatt i NRK fra 1981. Han var først stipendiat, senere programsekretær og redaksjonssjef i kulturavdelingen. Han var innom både P1 og P2. En høst anmeldte han en lang rekke nyutgitte bøker. Etter hvert gikk han over til å organisere interne konferanser som pekte fremover for NRK.

Han la opp Fagdagen i noen år. Senere ble han initiativtaker og ko-leder for den årlige europeiske radiobransjens samling, Radiodays Europe, fra 2010 til 2016. I dette tidsrom steg deltakelsen fra 300 til 1600 personer – til slutt med et tilsig av deltakere fra hele 60 land.

Nå er Rolf gått ut av tiden, men ikke ut av våre savn, minner, meditasjoner og tanker. Gjennom dem kjenner vi ennå hans gode vesen og nærvær i det han etterlot seg; det lekende, lette og godlynte. Han fikk en brå og plutselig død. En måte å gå bort på som sparer den det gjelder for en mye smerte, gradvis forfall og lidelse. Men en brå død er vond for dem som lever videre. Mange av oss synes han forlot oss altfor brått, altfor tidlig. Brå død gir ingen anledning for avrunding, takk og avskjed. Men i våre minner og tanker følger vi ham et lite stykke på veien mot støvet, stillheten, tidløsheten, lyset og til slutt glemselen.

Vi minnes det som er så karakteristisk for Rolf: det lyse, varme, lekende og vennlige.

Takk for følget, Rolf. Fred over ditt minne.

Acem Senior

Acem Senior avholdt søndag 31. oktober 2021 en Meditativ Avskjed for Rolf Brandrud med en times meditasjon og deretter deling av minner om Rolf fra meditasjonen. På grunn av pandemien har dette blitt utsatt. Her er bilder fra arrangementet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inger Johanne Halvorsen

 

 

 

 

 

Nekrolog i Aftenposten 19. mai 2020

Inger Johanne Halvorsen døde 1. mai på Diakonhjemmet, 73 år gammel, halvannet år etter at hun først fikk påvist brystkreft. Mange unte henne flere gode år, samtidig som det var forsonende at dødsfallet sparte henne for videre lidelse.

 Inger lærte å meditere i Acem i 1969, en daglig aktivitet hun holdt fast ved til sin død. Hun arbeidet på Acem-kontoret fra 1973 til 2013. Gjennom disse årene fulgte hun organisasjonen frem til å bli en internasjonal bevegelse, der hun også fikk brukt sin regnskapsutdannelse.

 Som en hjerteglad, varm person utførte Inger varierte oppgaver med effektivitet, humør og sjarm. Før IT-alderen var personlig kontakt over telefon avgjørende. Inger kjente Acem ut og inn og kunne svare på det meste. Hun var selv kurslærer, ledet grupper for begynnere og videregående. Hun kjente personlig alle de nær 200 kurslærerne og lederne. Inger ble for mange den første stemme de møtte i Acem. Som et usedvanlig vennlig og blidt menneske ble hun en institusjon i seg selv. Det falt naturlig for henne å sette andres behov foran egne. «Alle» kjente og likte Inger.

 Da hun som ung jente i 1968 traff Roy på en ferietur til Italia, syntes hun han var en flott kar, mannen en kvinne lengter etter. Det samme mente hun 51 år senere, da han holdt henne i hånden mens hun pustet ut for siste gang – omgitt av sine to sønner. Inger var svært stolt over og knyttet til sin ektemann og familie. Hun ble gammel nok til å se sine to sønner som voksne og etablerte med familier. De fire barnebarna var hun sterkt knyttet til. Langt flere enn dem fikk nyte godt av Inger og Roys sjeldne omtanke og gjestfrihet.

 Ingers liv sluttet litt tidlig, men det var usedvanlig godt levet. Få er forunt å bli husket med så gode minner av så mange.

Halvor Eifring
Ole Gjems-Onstad
Are Holen
Eva Skaar

Inger Halvorsen 30.11.1946-01.05.2020

Svært mange, om ikke alle, medlemmer av Acem Senior har kjent Inger Halvorsen, leder for Acems sekretariat gjennom flere tiår. Inger  sovnet inn på Diakonhjemmet fredag kveld 1. mai omkring klokken halv ti med sin ektefelle Roy Halvorsen og barna ved sin side.
Da Inger ble behandlet for brystkreft for et drøyt år siden, ble legene også oppmerksomme på flekker på lunger og lever, men tok prøver og trodde den gang at det ikke dreide seg om spredning. Det skulle vise seg å være feil, og da hun i vinter fikk lungebetennelse og ble i stadig dårligere form, ble hun etter hvert innlagt på sykehus og fikk konstatert spredning til lunger, milt, lever og binyrer. På sykehuset fikk hun besøk av Roy og barna så ofte det lot seg gjøre midt i korona-krisen. Hun hadde stadig større vansker med å puste, og 1. mai sluttet hun altså helt.

I Acem har Inger vært en institusjon. Hun lærte å meditere våren 1969. Allerede i 1973 ble hun fast tilknyttet Acem-kontoret, hvor hun arbeidet idealistisk frem til slutten av 2013, etter hvert som sekretariatsleder. Med sitt blide og milde vesen var hun Acem-kontorets viktigste ansikt utad gjennom alle disse årene, og hennes lunhet og varme bidro til å knytte mange mennesker til organisasjonen. Hun var en uhyre dedikert, effektiv og pålitelig medarbeider som man kunne stole på i ett og alt.  Også blant venner og familie var hun en som ofte satte andres behov foran sine egne. Mange hadde et godt og nært forhold til Inger – hun gikk inn i våre hjerter. Det gjør det ekstra vemodig at det nå er over. Hennes bortgang markerer for mange av oss slutten på en epoke.

Alle ønsket Inger en lengre og bedre alderdom, men slik ble det altså ikke. Hun vil fortsatt leve videre i våre minner, og vi er dypt takknemlige både for hennes enestående innsats og for hennes gode og nære vennskap. Våre tanker går nå især til Roy, og til Petter og Christian og resten av familien.

Acem Senior

Acem Senior avholdt lørdag 16. mai en Meditativ Avskjed for Inger Halvorsen med en times meditasjon og deretter deling av minner om Inger fra meditasjonen. Her er bilder fra arrangementet.