Refleksjonsgrupper

Refleksjons- og veiledningsgrupper
Å forholde seg aktivt til egen livssituasjon og nye livsfaser bidrar til bedre mental og fysisk helse. Refleksjonsgrupper bidrar til fokus på hva man selv kan gjøre for bedre livskvalitet. Se omtale av de ulike gruppene nedenfor.

Døden

– eksistensielle og personlige perspektiver

Åpen refleksjon bakenfor tabuene

Over 60 år og i avgangsklassen

Gruppene er ment for personer over 60 år. Da er ikke døden et teoretisk eller «interessant» spørsmål, men en realitet man nærmer seg. Mange i denne alderen har mistet de fleste eller alle slektninger i foregående generasjon. Man er i «avgangsklassen» eller, som det sies når man venter i telefonen: «Du er nå nummer 1 i køen». Dermed har man et personlig og mer direkte utgangspunkt for å reflektere over hva døden er og hvordan man best kan forholde seg til den og forstå den.

Refleksjonsgruppen er ikke primært tenkt for dem som har fått en så alvorlig diagnose at døden kan være en nær forestående realitet. Acem Senior har egne samtalegrupper for dem som er rammet på en slik måte. Men selvfølgelig vil de også være velkommen til å delta i denne refleksjonsgruppen. Men spørsmålene er primært lagt opp for dem som har kommet i en alder der det begynner å bli naturlig å forholde seg til døden som en del av ens eksistensiell horisont, uten at man er blitt utsatt for det personlige sjokk en alvorlig diagnose kan innebære.

Døden som tema har kanskje overraskende mange dimensjoner fra de helt basalt, til dels urovekkende eksistensielle over til de veldig praktiske. Enhver som har vært pårørende ved et dødsfall vet hvor utrolig praktisk døden også kan bli. Det kan være et utall detaljer man må forholde seg til. Denne refleksjonsgruppen kan hjelpe en å bli mer fortrolig med døden og de mange tanker, stemninger og frykter den kan vekke. Diskusjonene kan også bidra til at man innstiller seg mer på de praktiske aspekter ved ens egen død, og dermed til at man begynner de forberedelser og drøftelser med nærstående som kan være nødvendig for at ens egen død ikke skal bli mer praktisk belastende for andre enn nødvendig.

Dele egne refleksjoner, ikke finne felles svar

Døden er forbundet med en rekke tabuer. Det er et tema mange finner det vanskelig å diskutere på en naturlig måte. Kulturen har til dels et benektende forhold til det. Døden en uunngåelig del av tilværelsen og hele tiden til stede i dramatisk nyhetsformidling og spenningsorientert underholdning. Som hverdagsfenomen, som del av vår personlige eksistens, er døden likevel langt mer skjult enn i tidligere tider. Man kan selv ha sperrer mot å ta det opp, og det kan være problematisk å finne anledninger egne til å snakke om det. For mange kan døden være et så ladet fenomen at det bør være en enighet om at det er hva vi nå snakker om.

Denne refleksjonsgruppen er et forum der de som ønsker det, sammen med andre med tilsvarende motivasjon, kan dvele ved de mange tanker og følelser man har rundt sin egen død. Deltagerne forutsettes å være medlemmer av Acem Senior. Det er ingen forutsetning at man praktiserer Acem-meditasjon, men det kan være en fordel siden det å meditere letter tilgang til egne tanker. I veiledningsgrupper i meditasjon og kanskje kommunikasjonsgrupper kan man ha fått trening i å nærme seg personlige spørsmål mer direkte og ærlig. En refleksjonsgruppe om døden vil uansett representere en øvelse i eksistensiell åpenhet.

Det anbefales at spørsmålene besvares så personlig som mulig uten særlige referanser til bøker, filmer eller det andre har sagt – ut over den hjelp man evt fikk til å formulere sine egne tanker klarere.

Målet er å dele sine egne refleksjoner, ikke å diskutere seg frem til en slags enighet. Døden er universell, men også dypt personlig. Hvert menneske tenker trolig om døden og nærmer seg den og dør som den individuelle person man er. Nettopp disse forskjellige perspektivene på et dypt allment fenomen kan gjøre temaet interessant.

Det dreier seg ikke om å finne svar. Et gammelt indisk sagn forteller om en person som etter en bragd, belønnes med å kunne spørre en gud om det han måtte ønske. Mannen vil da vite hva døden egentlig er. Hva betyr det å dø? Hva skjer? Hva slags grense krysser jeg og hvortil? Guden forsøker å omgå spørsmålet, men mannen insisterer. Til slutt svarer guden: Du må ikke stille meg det spørsmålet. For det er ønske ingen kan tilfredsstille. Selvfølgelig vet vi at forskjellige religioner og mytologier har gitt sine forklaringer på hva døden representerer. Men ingen steder finner man et endelig og omforent svar på hva dette universelle fenomen er. Intet er så demokratisk som døden. Den er universell og når alle. Ei heller kan vi ta med oss en forklaring på døden det er allmenn enighet om. Døden er universell; vår holdning til den individuell. Målet med gruppen er ikke å forsøke det menneskeheten tidligere forgjeves har prøvd: å nå en enighet om hva døden er. Hensikten er mer å se om vår innstilling til den kan bearbeides ved å snakke om den detaljert og grundig som en naturlig del av vår tilværelse.

Tre ganger 1 ½ – 2 timer per halvår

Dette arbeidsgrunnlaget for refleksjonsgruppen har svært mange temaer med et til dels stort antall spørsmål. Det kan tidlig være nyttig å ha sett gjennom hele teksten. Dermed kan man lettere unngå å ta opp spørsmål som naturlig drøftes under andre emner. Det er lett å bli engasjert når man først er i gang under et spørsmål og bli revet med av sine assosiasjoner. Da kan det være nyttig at gruppekoordinatoren og andre deltagere hjelper en til å gjemme de tankene til den gangen de problemstillingene skal dekkes.

Refleksjonsgruppene om døden i Acem Senior organiseres med fortrinnsvis 4-8 deltagere som tar sikte på å møtes til diskusjoner 1 ½ – 2 timer tre ganger per halvår. Men har enten meditert før man kommer, eller sammen med andre deltagere en halv time før selve refleksjonsprosessen starter. De nærmere detaljer, møtested og datoer avtaler gruppen.

Refleksjonsgruppen er uledet slik at alle deltar i drøftelsene og deler sine perspektiver med de andre. Men alle grupper har én eller to koordinatorer som har visse administrative funksjoner i forhold til Acem Senior og et særlig ansvar for å strukturere diskusjonene, jf ovenfor om at det kan være mest produktivt å unngå sammenblanding av temaer.

Det vil være umulig, i hvert fall helt ufruktbart, å dekke alle spørsmål i dette arbeidsgrunnlaget i løpet av tre møter. Tvert imot, mest utbytte vil man trolig ha ved å dvele grundig ved hvert tema og spørsmål inntil gruppen føler seg rimelig «uttømt». Derfor bør man på hvert møte, og som forberedelse til neste møte, bli enige om hvilke temaer man fokuserer på. Enkelte emner kan kanskje kreve et helt eller størstedelen av et møte, mens andre temaer kan ta mindre tid. Alle problemstillingene vil bidra til at man reflekterer over døden, og det er gruppens overordnede mål.

Vinterhalvåret 2017 er første gang Acem Senior arrangerer refleksjonsgrupper om døden. Den foreløpige tanke er at det hvert halvår starter nye grupper. Dermed kan man fortsette refleksjonen rundt de temaene man tidligere ikke har fått diskutert. Dette er en gruppeprosess der det antagelig ikke er så viktig med kontinuitet blant deltagerne. Det dreier seg ikke primært om en prosess mellom deltagerne, men mer om en indre dialog som foregår i et sosialt felt. Er det et felles ønske i en gruppe å fortsette med de samme deltagere, vil det være et alternativ. Men det kan godt være at prosessen like utbytterikt kan ivaretas ved å delta i grupper med nye deltagere fordi man da får høre andres tanker om dette sammensatte temaet.

Ens refleksjoner om døden og ens behov for å tenke over den tar neppe slutt før det virkelig er slutt. Men det vil helt sikkert være forskjellig hvor lenge den enkelte deltager finner denne type refleksjonsprosess nyttig. Også derfor kan det være gunstig at man kun binder seg for et halvår av gangen.

Før hvert tema kan det være gunstig at én deltager leser høyt spørsmålene, eller det eller de spørsmål man først vil diskutere. På slutten av hvert møte kan det være nyttig å bruke 5-10 minutter på å dele hvilket utbytte deltagerne hadde av de enkelte temaer og spørsmål.

Gruppen er utarbeidet av Ole Gjems-Onstad.

Refleksjonsgruppe om Helse

Ny refleksjonsgruppe fra Acem Senior om kropp, helse og kosthold i reparasjonsalderen:  “Life is a losing game» – Når barnebarna løper fra meg på ski

For de fleste seniorer byr kropp og helse på store utfordringer. Denne refleksjonsgruppen erstatter ikke fagmedisinsk kunnskap, men er en hjelp til å tenke høyt rundt aldringens kroppslige endringer.

Enkelte synes å mene at aldringen kan være grei nok bare vi inntar den riktige holdningen. Psykologen Sissel Gran skrev i Morgenbladet om hvor imponert hun var av en kvinne på 76 år som sa at hun «for noen år siden» hadde lagt sex og all mulig forfengelighet «på hylla». Gran kommenterte at hun «synes denne kvinnens holdning er viktig å formidle, ikke minst fordi den er uten skam.» Var det bare så enkelt, kunne mange andre si som sliter med den forlegenhet og skamfølelse som er forbundet med svekket fungering og et alderspreget utseende.

Siden en del kroppslige aldringsprosesser er forbundet med skam, er de ofte «undersnakket». Vi holder alderdommens mindreverdsfølelser for oss selv, kanskje i et fåfengt håp om at ingen da legger merke til dem.

Men vanligvis kjennes det bedre å reflektere over sine tanker, uro og bekymringer med andre. Skammen og frykten for hva som kan foregå i kroppens skjulte gjemmer, har mindre makt hvis vi snakker om den.

Refleksjonsgruppens hovedtemaer er Kropp; Mosjon og trening; Smertegrenser og skader; Mental fungering; Kroppslig nærhet, intimitet og seksualitet; Sykdom; Mat, ernæring og kosthold; Døgnrytme.

Til hvert emne er det en rekke spørsmål der deltagerne inviteres til å dele sine erfaringer, f eks:

Hvilken alder føler jeg «innenfra» at jeg har?

Hvilke kroppslige og kognitive aldersforandringer er mest overraskende? Hvilke er mest belastende? Hvilke aldersforandringer tar jeg mindre høytidelig?

Hvordan skiller jeg mellom mosjon og trening? Hva er for meg mosjon, hva er trening? Vær konkret.

Hvis min eventuelle partnerrelasjon har en klar aldersforskjell: Hvordan har dette innvirket på hva jeg gjør og ikke gjør, og hvilken glede eller ubehag jeg har ved det? Går, løper eller sykler min yngre partner fra meg? Har det endret seg? Hvordan kjennes det?

Hva slags, og hvordan, merker jeg ubehag eller smerte under mosjon og trening?

Hvordan forholder jeg meg til smerte; hva gjør jeg?

Synes jeg at andre snakker stadig lavere og mer utydelig?

Hvordan ville det være for meg å gå med høreapparat, eller hvordan er det hvis jeg allerede har fått et slikt? Har jeg noen tro på at høreapparat ville virke for meg?

Ville min evt partner synes det var pinlig at jeg brukte høreapparat?

Hvilke hverdagsting, f eks huske navn, steder, årstall, avtaler, finne veien, fungerer dårligere for meg enn tidligere? Hvilken betydning har det for hverdagen. Hvordan er korttidshukommelsen? Gjør jeg noe for å kompensere for det som fungerer dårligere?

Gruppen er utarbeidet av Ole Gjems-Onstad.

Seniorfasens muligheter og utfordringer

En  refleksjonsgruppe om hvordan bli eldre på en god måte. Gruppen kan reflektere over hvordan innrette sitt liv i seniorfasen for at livets tredje fase skal bli så berikende som mulig. Det er seks hovedtemaer med flere undertemaer og en rekke spørsmål. Gruppen avgjør selv hvilke emner den vil diskutere på det enkelte møte. Her er temaene med eksempler på emner:

Å bli eldre

  • Muligheter og utfordringer
  • Livshistorie
  • Opplevet og virkelig alder
  • Eldre person i en stadig yngre verden

Livet som pensjonist

  • Beslutning om pensjonsalder
  • Hvordan innrette dagen?

Det sosiale felt: relasjoner

  • Møtesteder – sosiale bidrag
  • Relasjoner og nærstående
  • Konflikter og forsoning
  • Ensomhet og forhold
  • Egne initiativ
  • Ferier og reiser
  • Intimitet, kjønn og mann-kvinne

Meditasjon, yoga, kommunikasjon

  • Meditasjon
  • Yoga
  • Kommunikasjonskurs

Økonomi

  • Boforhold
  • Monument-bygging

Arv og testament

  • Fremtidsfullmakt

Gruppen er utarbeidet av Ole Gjems-Onstad.