Refleksjonsgruppe om Helse

Ny refleksjonsgruppe fra Acem Senior om kropp, helse og kosthold i reparasjonsalderen:  “Life is a losing game» – Når barnebarna løper fra meg på ski

For de fleste seniorer byr kropp og helse på store utfordringer. Denne refleksjonsgruppen erstatter ikke fagmedisinsk kunnskap, men er en hjelp til å tenke høyt rundt aldringens kroppslige endringer.

Enkelte synes å mene at aldringen kan være grei nok bare vi inntar den riktige holdningen. Psykologen Sissel Gran skrev i Morgenbladet om hvor imponert hun var av en kvinne på 76 år som sa at hun «for noen år siden» hadde lagt sex og all mulig forfengelighet «på hylla». Gran kommenterte at hun «synes denne kvinnens holdning er viktig å formidle, ikke minst fordi den er uten skam.» Var det bare så enkelt, kunne mange andre si som sliter med den forlegenhet og skamfølelse som er forbundet med svekket fungering og et alderspreget utseende.

Siden en del kroppslige aldringsprosesser er forbundet med skam, er de ofte «undersnakket». Vi holder alderdommens mindreverdsfølelser for oss selv, kanskje i et fåfengt håp om at ingen da legger merke til dem.

Men vanligvis kjennes det bedre å reflektere over sine tanker, uro og bekymringer med andre. Skammen og frykten for hva som kan foregå i kroppens skjulte gjemmer, har mindre makt hvis vi snakker om den.

Refleksjonsgruppens hovedtemaer er Kropp; Mosjon og trening; Smertegrenser og skader; Mental fungering; Kroppslig nærhet, intimitet og seksualitet; Sykdom; Mat, ernæring og kosthold; Døgnrytme.

Til hvert emne er det en rekke spørsmål der deltagerne inviteres til å dele sine erfaringer, f eks:

Hvilken alder føler jeg «innenfra» at jeg har?

Hvilke kroppslige og kognitive aldersforandringer er mest overraskende? Hvilke er mest belastende? Hvilke aldersforandringer tar jeg mindre høytidelig?

Hvordan skiller jeg mellom mosjon og trening? Hva er for meg mosjon, hva er trening? Vær konkret.

Hvis min eventuelle partnerrelasjon har en klar aldersforskjell: Hvordan har dette innvirket på hva jeg gjør og ikke gjør, og hvilken glede eller ubehag jeg har ved det? Går, løper eller sykler min yngre partner fra meg? Har det endret seg? Hvordan kjennes det?

Hva slags, og hvordan, merker jeg ubehag eller smerte under mosjon og trening?

Hvordan forholder jeg meg til smerte; hva gjør jeg?

Synes jeg at andre snakker stadig lavere og mer utydelig?

Hvordan ville det være for meg å gå med høreapparat, eller hvordan er det hvis jeg allerede har fått et slikt? Har jeg noen tro på at høreapparat ville virke for meg?

Ville min evt partner synes det var pinlig at jeg brukte høreapparat?

Hvilke hverdagsting, f eks huske navn, steder, årstall, avtaler, finne veien, fungerer dårligere for meg enn tidligere? Hvilken betydning har det for hverdagen. Hvordan er korttidshukommelsen? Gjør jeg noe for å kompensere for det som fungerer dårligere?